Den store drivkrafta var Kåre Borgen, husker jeg. Han fulgt med og gav oss kritikk, positiv og negativ; sånn skulle vi sitte i ovarennet, slik skulle vi satse, og stilen var den vanlige finnestilen, ihvertfall brukte jeg den, og flere med meg. Første gang jeg prøvde meg utfor i Tuftebakken, var jeg 9 år, og syntes det var skummelt å sette utfor en så stor bakke med et sånt digert hopp. Men jeg klarte meg, og siden blei det hundrevis av hopp i denne bakken.
Det var også flere andre bakker på Vesthagan. Særlig husker bakken ned fra Gunnar Myra med unnarenn i dalen bak Jens Jensen, Grankollen ved Anton Thomassen, Smestadbakken, og så var det en bakke med overann ved den store eika mellom Søve og Tufte med unnarenn ned i Borgehavna. Og ved Bernhard Tufte, der Rikets Sal nå ligger, var det en bakke. Den husker jeg spesielt godt fra et gubberenn eller kostymerenn der midt i 50-åra, der Alf Stoa og Olai
Lindgren gjorde noen voldsomme kolbøtter. Særlig var Alf Stoa dristig; han satte utfor, men uten å
spenne fast bindingene, og det resulterte i at mann og ski fór hver sin vei; Alf havnet på hodet lagt nede i bakken og boret seg ned i snøen til midt på brystet omtrent. Folk trudde vel mannen var død, men han kom seg på beina, rød som ei tomat i ansiktet, og ble møtt med overdøvende applaus for denne dristige operasjon.
Hollabakken, med ovarenn fra den gamle gravhaugen på nordsida av kirkegårdsmuren på Holla gamle kirkeruin med avslutning på Klokkertønna, var også en populær hoppbakke. Her var det både skoleskirenn og gutteskirenn med gubberenn. Det var vanlig den gangen at det ble arrangert både gutterenn og gubberenn samtidig. Det var spennende å se de gamle skihopperne satte utfor. De kom der med ryggsekker og nikkers, på alder med våre besteforeldre, ofte fra Øvre Telemark. Med skyggeluene trukket godt ned i panna satte de utfor med en stil som vi yngre bare hadde sett på gamle fotografier. Med viftende armer og skia godt samlet parallelt med bakken hoppet de utfor og svingte i en elegant telemarkssving på jordet nedafor. Gubberenna blei alltid åpna med et
elegant hopp av Håkon Stoa, fulgt av de store
lokale navna Sigvart Svendsen og Tomas Deihaug.
Etterhvert som vi ble bedre til å hoppe, deltok vi i andre deler av bygda. Mine hoppkamerater fra Vesthagan og Fen var først og fremst Arne Vidar Bjerke og Odd Halvorsen. Vi tre vant også flere år på rad vandreskioldet i skoleskirennet i Hollabakken. Da vi var ganske små, var vi flere år med i Ulefoss-mesterskapet i Ishusbakken.
|
Disse hoppkonkurransene står i et eget skjær. Bakken lå like bak Posthusgården og Kolaplassen, i
bakken til høgre for veien opp til Hott. Denne lille hoppbakken var selve rekrutteringsbakken for de aller yngste hopperne i Ulefos Sportsforening. Her konkurrerte vi om gjeve pokaler og sølvskeier. Alt organisert og avvikla av Helmer Høidalen og Arne Sandbakken, med premieutdeling på trappa til venterommet i
Sanitærbygget eller på Sentrumkafeen. Noe av det fine med disse hoppkonkurransene var at en blei kjent med gutter på ens egen alder fra andre deler av bygda, og da tenker jeg først og fremst på Halvor Halvorsen, Arne Grotthing og Ole Vidar Rye Kittelsen fra Heisholt, Kjell Johan Jensen, Kjell Harald Gundersen, Hans Ingebret Guttormsen, Tore Kabbe og
Helge Høidalen fra Værket, Jon Briskemyr fra Berget og Tore Høiseth og Karl Steinar Århus fra Sagene.
Etter hvert blei det mer vanlig å gå på ski, og nå hører jeg aldri om noen som hopper på ski i Holla.
Arne Johan Gjermundsen
 |
 |
REBUS, et lokalt stedsnavn
Send svaret til Budstikka.
|
En slik kan gi støtte til høy og lav.
Og så kommer noe
som også kalles hav.
|
Premien er en gratis middag i
kafeteriaen.
Svaret på forrige rebus var:
Brennebu
Vinner er Ragna Torjusrød
VI GRATULERER
Kunngjøres bare på denne måten
|
|
|